Intet sentralt skadedataregister

Intet sentralt skadedataregister


Innhenting av skadedata er viktig for å kunne forebygge ulykker og uønskede hendelser. Og det samles inn mye skadedata her til lands. Likevel finnes det ikke en sentral database for alle disse opplysningene. Mange kommuner opplever også at de registrerer ulykker og uønskede hendelser, og at disse dataene ikke blir brukt til å forebygge. Skadeforebyggende forum vil ha bedre systematikk og bedre systemer for innsamling av skadedata på nasjonalt plan.


I november avholdt Skadeforebyggende forum et seminar om innhenting og bruk av skadedata. Registrering av skadedata er viktig i forhold til å kunne forebygge skader. Imidlertid er det ikke spesielt enkelt å få tak i skadedata. Eyvind Ohm fra Folkehelseinstituttet fortalte at det ikke finnes et felles skaderegister her til lands. Man må hente inn data fra ulike registre, og sammenstille disse opplysningene for å få den informasjonen man ønsker. Og det kan være komplisert å vite hvor man skal lete, og dermed vanskelig å få til i praksis.

Dødsulykker
Årlig dør mellom 1800-2000 personer i forbindelse med ulykker.
  - Vi har ikke offisiell statistikk på disse dødsulykkene fordelt på skadested og hva som førte til dødsulykken. Vi vet derfor ikke hvor mange som dør hjemme, på jobben og lignende. De som dør i trafikken registreres i statistikken til Vegdirektoratet. Tidligere hadde Arbeidstilsynet oversikt over dødsfall i arbeidslivet. Men som følge av stor underrapportering, så valgte tilsynet å legge ned statistikken. Derfor er det mange uspesifiserte dødsfall hvert år. Mange av disse er fallulykker, sa Ohm.
  Det er også en treghet i rapportering av tallene. Tallene som offentliggjøres i desember gjelder for året før.
  - Tallene bør komme raskere enn hva tilfellet er nå, sa Ohm.
 

Klatremiljøet
Noen som har tatt et imponerende grep når det gjelder innsamling av skadedata er Norges Klatreforbund. De har opprettet en egen klatre- og sikkerhetskomité. Og de fører statistikk over alle ulykker som inntreffer i klatremiljøet.
  - Det er frivillig å innrapportere ulykker til oss, og vi har lav terskel for hva som skal innrapporteres. Vi ønsker å lære av de feil som skjer, og forebygge at tilsvarende skjer igjen. Vi får inn omkring 80 rapporter i året, og dette dreier seg om alt fra skrubbsår til dødsfall, sa Odd Magne Øgreid, som selv er aktiv klatrer.
  Klatreforbundet har også generelt et stort fokus på sikkerhet og hvordan man skal klatre trygt. Blant annet at man skal gjennomføre den såkalte "kameratsjekken" selv når man klatrer alene, og man kan ta "Brattkortprøven" som er opplæring i sikkerhetsrutiner og sikkerhetsutstyr man skal bruke når man klatrer. Man får ikke klatre i innendørs klatreanlegg før man har avlagt denne prøven. 
  - Hittil i år har to omkommet i klatreulykker, men ingen av disse er nordmenn. De fleste som dør i forbindelse med klatring er usikret, sa Øgreid.
  Fjellklatring er sett på som en risikoaktivitet, men antall skader og dødsfall er svært lave når man sammenligner denne bransjen med andre type aktiviteter, og kontrollerer for antallet som er aktive.
  Høyt fokus på sikkerhet og god opplæring har trolig stor effekt når det gjelder antall ulykker og dødsfall. 


Denne artikkelen sto på trykk i Brann & Sikkerhet nr. 8 2017 - 92. årgang.