Barn og risiko

Barn er utforskende og aktive, og de utvikler seg raskt, både mentalt og fysisk. Dermed forandrer også risikobildet seg fort. Vi voksne må holde tritt med utviklingen og finne den vanskelige balansen mellom å beskytte og oppmuntre.


Ulykker er en stor trussel mot barnas liv og helse, til tross for at antallet barn som mister livet etter ulykkesskader er redusert markant de siste 40–50 årene. Hvert år pådrar 120.000 barn seg skader som krever besøk hos lege. Skader skjer i alle aldersgrupper, men barn i alderen 1–3 år og de over ni år er mest utsatt.


Barn må få øve seg

Barn må få erfaringer, oppleve mestring og kjenne på egne begrensninger. Slik lærer de seg å hanskes med risiko i hverdagen. Derfor skal vi ikke fjerne alle farer, men i stedet la barna få høste erfaringer innenfor rammer som gjør at vi unngår de alvorlige skadene. De skal få hjelpe til på kjøkkenet, men vi må beskytte dem fra varme gryter. De kommer til å utforske skuffer og skap, derfor rydder vi vekk medisiner, vaskemidler og kjemikalier. De må lære å sykle, men med hjelm og ikke langs trafikert vei før de har ferdighetene til det. De skal i det hele tatt få prøve seg på livets mange utfordringer, mens vi voksne sørger for at det ikke skjer med fare for liv og helse.


Risikobildet endrer seg raskt

Barn utvikler seg raskt. Risikoen for ulykker og skader stiger i takt med økt aksjonsradius og aktivitet.


0-1 år

  • De minste tilbringer mye tid i hjemmet, der risikoen for ulykker er størst. De utvikler seg raskt, ofte raskere enn vi voksne forutser – og det foranleder mange ulykker. Vanlige skader er:
  • Fall fra stellebord og møbler, eller fra å bli mistet under bæring
  • Skålding etter bading i for varmt vann eller å ha fått varm drikke over seg
  • Kvelning fra å putte småting i munnen eller vikle seg inn i snorer, klær eller sengetøy
  • Forgiftning fra å putte ting de finner i munnen


1-2 år

Selv med barnehage, tilbringer barna mest tid hjemme. De får bedre motorikk og større aksjonsradius, og utsetter seg for nye farer. De vanligste er:

  • Fall i trapper, fra stellebord eller møbler
  • Skålding fra varme drikker eller varmt vann
  • Kvelning fra å putte gjenstander i munnen eller vikle seg inn i snorer eller klær
  • Klemskader, særlig fra døråpninger og bildører
  • Kontaktskader og sammenstøt hvis noe faller over dem
  • Drukning ved bading eller lek, selv i bare noen centimeter vann
  • Forgiftning fra å putte ting, medisiner, kjemikalier eller planter i munnen
  • Elektrisk støt fra stikkontakter eller kombinasjon av elektrisitet og vann


2-6 år

Med økt aksjonsradius er barna mer utsatt for ulykker ute, i trafikk og lek. Men fortsatt tilbringer barna mest tid hjemme og er mest utsatt for ulykker der. De vanligste er:

  • Fall fra høyder, som trapper og under klaring
  • Sammenstøt i trafikken, på sykkel eller i bil
  • Kontaktskader fra kollisjon med barn eller gjenstander
  • Skålding og brannskader fra varm drikke og mat, eller kontakt med varmekilder
  • Kuttskader fra skarpe gjenstander
  • Klemskader i døråpninger og bildører
  • Drukning, særlig ved bading ute
  • Forgiftning fra å få i seg kjemikaler eller planter


6-12 år

Med økt aktivitet og selvstendighet utsettes barna for flere typer risiko, både på skoleveien og fra mer kraftfull lek – på flere arenaer. Vanlige skader er:

  • Fall under lek og idrett, særlig på ski eller skøyter
  • Kontaktskader fra kollisjon med andre under lek og idrett, særlig på trampoline
  • Trafikkskader ved bruk av sukkel, rullebrett, rulleskøyter og lignende
  • Drukning ved bading eller båtbruk


Forebygging for barn

Vi klarer aldri å unngå alle ulykker. Men vi kan redusere antallet, spesielt av de tragiske ulykkene som kan true liv eller føre til varige mén. Vi voksne må også sette oss inn i barnas verden og rent faktisk se omgivelsene fra deres ståsted – på gulvet, i barnehøyde. Og vi må snakke med barna om ulykker og skader. De erfarer ting annerledes og kan åpne øynene våre for forbedringer som gjør hjemmet både tryggere og bedre.

Risikorydding har utarbeidet sjekklister for å rydde vekk de vanligste risikofaktorene for barn i og rundt hjemmet. De hjelper deg å se hvor, hvordan og hvorfor ulykkene skjer – og til å fjerne farene systematisk, én etter én.