Unge og risiko

Unge mennesker er svært synlige i skadestatistikken. Høyt aktivitetsnivå kombinert med manglende erfaring og testing av grenser gir seg utslag i mange skader.


Når vi forlater barndommen, søker vi nye arenaer og møter faremomenter vi ikke har erfaring med fra tidligere. Den manglende erfaringen kombinert med større risikotaking – og noen ganger et behov for å tøffe seg – har plassert ungdom og unge voksne på toppen av skadestatistikken. Denne aldersgruppen skader seg oftere enn noen andre. Og selv om dødeligheten etter ulykker er lavere enn for den eldste delen av befolkningen, er ulykker den dominerende dødsårsaken blant unge.

Flest skader skjer under idrett og trening, men trafikken står for de fleste dødsfallene og alvorligste skadene. Drukning tar også liv hvert år. Rus er i mange tilfeller en medvirkende årsak.


Idrett og trening

Ballspill er svært utbredt i Norge og fører til tilsvarende mange skader. Verst går det ut over knær og ankler, men også fingre og håndledd er utsatt for brudd og skader på leddbånd. Hodeskader er mindre vanlig, men kan være vel så alvorlig ettersom gjentatte hjernerystelser kan gi langsiktige skadevirkninger.

Skader er stor og voksende utfordring innenfor mindre organiserte aktiviteter. Kjøring på snowboard og skateboard har sammen med ekstremidretter blitt synlige i skadebildet – og er vanskeligere å forebygge når de ikke skjer i organiserte rammer. Brudd og skader på leddbånd er vanlige, og det skjer mange alvorlige hodeskader.


Trafikk

De unges rolle i trafikken endrer seg raskt med alderen. Ungdommer i alderen 12–14 år er mest utsatt som syklister eller fotgjengere. Så øker skadetallet dramatisk i alderen 15–17 år, hvor mange unge menn dør eller skader seg på moped – jentene som passasjer i bil. Unge i 18–19-årsalderen er mest utsatt for ulykker, først og fremst som bilførere, men også som passasjerer. Mange av ulykkene skjer om natten og i helgene, og en betydelig andel av dem kan knyttes til rus.


Forebygging blant unge

På lik linje med barn, trenger de unge erfaring med å håndtere nye risikofaktorer. Men i møte med store krefter i alpinbakken eller trafikken kan erfaringene fort bli dyrekjøpte lærepenger. Hjelp til å forstå, vurdere og håndtere risiko er derfor avgjørende for å unngå alvorlige skader.

I den organiserte idretten foregår det mange steder målrettet forebygging av skader. God informasjon kombinert med riktig balanse- og styrketrening har vist seg å ha god effekt. Det samme har bruk av beskyttelsesutstyr, ikke minst hjelm, som også har redusert antallet hodeskader blant unge syklister og mopedister. Og mer målrettet svømmeopplæring bidrar til at færre drukner.

Forebygging av trafikkulykkene krever bred innsats, men utfordres av gruppenormer og behovet for å teste grenser. Gjennom skolen og føreropplæringen må de unge lære å ta ansvar i trafikken. Og som alltid i forebygging av skader og ulykker, uansett arena, må foreldre og foresatte gå foran som gode rollemodeller.


Kilder: Senter for Idrettsskadeforskning, Trygg Trafikk, Folkehelseinstituttet