Deltakere i trygghetsvandringer

Alle kan delta i en trygghetsvandring; unge som gamle. Deltakerne bør først og fremst være de som bruker – eller bør bruke – området som skal kartlegges. I mange tilfeller bør det også være med fagpersoner eller representanter fra de som kan utføre tiltakene. 

Trygghetsvandringer er en metode for å styrke medvirkning og engasjement. Brukere av et område deltar og deler sin kunnskap om hva som fungerer godt eller mindre godt, og med lokal kjennskap til opplevd mindre trygge områder eller forhold. Denne nærmiljøkunnskapen er viktig for å finne tiltak og løsninger som svarer på faktiske, lokale behov. Derfor er involvering av lokale beboere avgjørende for å lykkes med trygghetsvandringer. 

Initiativtakere

Trygghetsvandringer kommer ofte i stand etter initiativ fra lokale, offentlige myndigheter, enten det er kommuner, bydeler eller etater. Da bør også representanter herfra ta del i arbeidet med både å planlegge og gjennomføre vandringen – og spesielt: Sørge for systematisk oppfølging. 

I noen tilfeller vil en slik bestiller være representert i alle trinnene i trygghetsvandringen. Det gir anledning til å stille spørsmål til deltakerne underveis, belyse viktige tema og få funn og forslag direkte og ufiltrert. Andre ganger kan det være klokt om bestiller bare bidrar til å planlegge og konkludere etter vandringene, for ikke å påvirke eller distrahere deltakerne når de er ute, når de observerer og diskuterer. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett bør bestiller delta når vandringene skal konkluderes. Da kan deltakerne få direkte tilbakemeldinger om hvilke tiltak som er mest aktuelle å gjennomføre, hvilke som ikke er det og hvordan forslagene vil behandles videre. 

Fagfolk 

Fagpersoner kan bidra med andre perspektiver, til å dra i gang diskusjoner og drøfte muligheter under trygghetsvandringene: Planleggere fra kommunen kan se muligheter og begrensninger knyttet til utviklingen av lokalsamfunnet. Arkitekter kan se løsninger andre ikke ser. Ergoterapeuter kan bidra til å se løsninger som gjør omgivelsene mer tilgjengelige. Politi, brannvesen og vegvesen har også viktig, erfaringsbasert kunnskap å bidra med. Og private grunneiere bør trekkes inn når de blir berørt eller sitter på nøkkelen til tiltak. 

Mulighetene for faglige bidrag er mange, og må vurderes fra vandring til vandring. Det er spesielt viktig å vurdere bruk av fagpersoner i trygghetsvandringer med barn som deltakere. Barn trenger gode ledere av vandringene; ledere som kan forklare hvem som har ansvar for hva, som sørger for at alle blir hørt, og som samtidig gir barna realistiske forventninger.